Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering av diverse saker jeg opplevd som bruktbilkunde etter jeg kjøpte min Landcruiser KZJ95 hos Toyota Sulland på Lillehammer i februar i år.
Jeg vil ikke på noen måte "drite" ut selgere eller forhandler - men endel fakta må alikevel komme frem, samt at jeg også vil fremheve hvor gode rettigheter man faktisk har når man handler hos en forhandler.
Jeg har en svoger som er er selger på Toyota Sulland på Kongsvinger - og sist vinter drev jeg å småsnakket mye om at jeg hadde lyst til å kjøpe meg en brukt landcruiser, selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta meg råd til å handle noen bil enda.
Svoger derimot - han mente jeg burde handle - og via en felles bruktbildatabase som alle selgerne i Sullandgruppen sikkert har oversikt over, så dukket "min" landcruiser opp. På forespørsel fra min svoger til selgeren på Lillehammer ble det opplyst at bilen var skikkelig strøken, veldig godt tatt vare på og hadde komplett servicehistorikk. Men det var andre som var veldig intressert i bilen, så jeg måtte bestemme meg veldig fort. Så fort at det ikke ville bli tid til å reise å kikke på bilen. Jeg var i tvil - og jeg spurte min svoger om han stolte på at det ble gitt riktige opplysninger om bilen, men de var jo selgere i samme konsern - og hadde møtt hverandre ved flere anledninger, så han mente dette skulle være uproblematisk. Jeg fikk også tilsendt servicehistorikken på bilen, og den var ganske tettskrevet.
Bilen ble hentet av andre, og jeg kunne plukke den opp på Toyota på Kongsvinger. Min svoger møtte meg nærmest i døra og fortalte at det var rustflekker på og rundt frontruta, samt andre synlige skavanker og riper som han ikke hadde blitt opplyst om.
Vel - "strøken og godt tatt vare" på fikk seg allerede da en ripe i lakken.
Blandt annet så var dekkene skikkelig skeivslitne på den, og når jeg begynte å bruke bilen syns jeg den var nervøs og vinglete å kjøre. Det var dessuten en påtagelig og godt hørbar "piping" i bilen - som visstnok skulle komme fra dieselrør/returpumpe.
Avtalen var at jeg skulle komme med bilen opp til Lillehammer igjen, så skulle de se litt på de feilene jeg bemerket. Jeg kjørte bilen til Lillehammer og fikk lånt en ny BMW en ukes tid, så jeg ble jo forsåvidt tatt godt vare på sånn sett.
Når jeg fikk igjen bilen så var det satt på to nye dekk foran, nye varmeelementer var montert i førersetet, det var skiftet endel lyspærer i dashbordet og ekstralysene som satt på bilen virket denne gangen. Verksmesteren benektet at det var noen "piping" i bilen. AC anlegget var fyllt opp med gass, da jeg hadde en sterk mistanke om at det ikke virket årntli. Men det var tross alt vinter enda, så det var vanskelig å vite sikkert.
Når jeg begynte å kjøre med bilen igjen, så var det fortsatt en irriterende "piping" i dieselsystemet. Den var fortsatt nervøs på styringa, og den sporet veldig lett. Jeg ble dessuten mer og mer skeptisk til lakkrusten rundt frontruta, da rusten så ut til å krype under frontrutelimet. Dessuten så var ene skjermbyggeren bak løs, og den hadde gnusset bort lakken helt inn til ren plate.
Jeg klagde på rustflekkene og den vinglete styringa, Men selgeren på Lillehammer avviste disse klagene med at LC 90 bestandig hadde vært litt vinglete å kjøre - og dessuten var forstillinga gått over da bilen hadde kommet inn som bruktbil, så den var det ikke noe feil med. Lakkere gamle bruktbiler kunne de heller ikke gjøre, men jeg fikk med en boks med touch up paint.
Min svoger fikk litt dårlig samvittighet av at han hadde påvirket meg til å kjøpe denne bilen - og jeg vet ikke helt hva han gjorde og hvem han kontaktet i Sulland systemet, men jeg fikk etter en stund beskjed om at bilen kunne settes inn på Toyota Sulland på Kongsvinger for utbedring av rustskader, lakkering av vindusstolper og tak samt ny frontrute. Samtidig ble skjermyggere bak tatt av og begynnende rustangrep ble tatt der også, og den ble lakkert opp til midtprofilen på karrosseriet. Dette var en ikke så rent billig operasjon, og den ble tatt for Toyota Sulland Lillehammers regning.
Det syns jeg faktisk var veldig bra - men hvorfor førte min svogers klage frem, og ikke min, som tross alt var bruktbilkunden?
Men bilen var fortsatt vond å kjøre, men klagen min på dette til Lillehammer førte ikke frem.
Etter sommerens ferietur - 450 mil gjennom norge sverige og finland, ble de nye fordekkene tilnærmet helt utslitte på innsiden. Bilen forverret seg også med tanke på sporing og vingling.
Igjen tok min svoger affære, og det ble besluttet at jeg skulle få dekket en forstillingskontroll med justering av hjulvinkler.
Da ble bilen stående lenge på verksted. Mekanikeren som skrudde på bilen måtte mer eller mindre skjære og slå forstillinga i biter for å få den fra hverandre. Kan umulig ha vært rørt en skrue her på ti år var hans påstand. Dessuten er innfestningsforingene til tannstanga helt utslitt sa han. Fikk se det med selvsyn at tannstanga hadde en glipp på ca 15mm sideveis
Dette var altså en forstilling som hadde vært gått over når bilen var inne som bruktbil hos forhandleren på Lillehammer på senvinteren? En kikk i den tidligere tilsendte servicehistorikken tilsa at forrige eier nok har betalt for jobb som ikke er blitt utført. Ihvertfall i forstillinga.
Ei bærebru og foringer ble satt in nytt, men en ny tannstang var såpass dyr (18 000) at Toyota Sulland Lillehammer - som også denne gang skulle betale gildet, ville fremskaffe en brukt og kvalitetssikret tannstang fra et hoggeri.
En aktiv bruker på forumet her hadde tannstang til LC 90 som jeg tipset om, men svaret fra Lillehammer var at de kjøpte ikke deler fra privatpersoner. Jeg tipset også om bestillingsinfo om løse polyforinger til tannstanga - samt overhalingskit for selve tannstanga da den som sat der hadde litt lekkasjer, men de satte ikke inn uorginale deler i en Toyota. Vel - kanskje det er betryggende, men jeg prøvde å legge frem det fakta at det faktisk er mye kompetanse blandt brukerne av NLCK's forum, men dette ble ikke tatt til følge. Ei heller på Kongsvinger hadde de lyst til å montere uorginale deler. Greit nok, og jeg innfant meg med at jeg kunne komme til å vente en stund på at ei brukt tannstang skulle dukke opp.
Bilen ble igjen kjørt noen uker med den vinglete styringa. Nå opplevde jeg faktisk bilen som "nesten" trafikk farlig. Ihvertfall om noen annen enn meg skulle kjørt den.
Så en dag fikk jeg telefon fra Toyota på Kongsvinger. De hadde fått tilsendt ei brukt tannstang fra Lillehammer, og denne hadde de testet og funnet ut at var bra. Ny verkstedtime. Kom på nytt for å hente bilen i håp om at tingene nå var bra.
Nope
"Kom inn på verkstedet" sa mekanikeren. Allerede på 5 - 6 meters hold ser jeg hva som er feil. Den tilsendte tannstanga er tydelig bøyd, og den låser seg fullstendig når de prøver å vri den rundt. Kvalitetssikret var den visst også?
Nå har jeg en mistanke om at han som er gift med søstera mi bruker litt store bokstaver på intern e-postene i konsernet.
Følgene er ihvertfall at jeg nå nylig fikk helt ny tannstang montert. Eneste nedturen er at jeg måtte kjøre Prius halvannen uke. Egentlig greit, for jeg vet nå hvordan toyota jeg ikke vil ha.
Nå er det sikkert noen som mener jeg bør være sur, sint og frustrert - men jeg er ikke det.
Alt dette som er gjort med bilen min har jeg fått dekket, og det må da ha kostet mange titusener??
Om jeg er sur på selgeren på Lillehammer?
Mnnjææaa .... selgere er selgere, og enten har han unlatt sannheten for å håpe på at jeg kanskje hadde vært en kunde som etterhvert "ga opp", eller så kan det jo hende at verkstedet på Lillehammer har gitt selgeren feilaktige opplysninger, og at han derfor handlet mer eller mindre i god tro?
Men hadde han når jeg kjøpte bilen - sagt at "her er det jammen noen små skavanker her gitt - så vi går ned en 15 - 18 tusen på prisen vi, om du tar bilen slik den står".
Da hadde jeg kanskje kjøpt bilen alikevel, og jeg hadde mått tatt alle disse kostnadene sjøl
Jeg er min svoger evig takknemlig for den hjelpen han har gitt meg, og skal jeg kjøpe meg "dyr bil" en gang til - så tror jeg alikevel det blir hos en autorisert forhandler som er pålagt å gi bruktbilgaranti (jeg vet at vi alle har litt forskjellig utgangspunk for hva vi kaller dyr bil, men med min økonomi var dette kjøpet en veldig dyr bil).
Den får nå et nytt liv som taxi i kamerun!!! Le eller gråte ??? Rusta var kommet for langt til at vi ville koste på den en kjempesum.........
